FLYKTNING: - Jeg tenker på hjemstedet mitt, og jeg vil reise tilbake. Men jeg ønsker bare å komme hjem hvis det er fred. På grunn av krigen er vi fortsatt her. Sheik Osman er 55 år, far til syv og samfunnsleder i landsbyen Kwaimol. Foto: Corinne Baker/Leger Uten Grenser
Hjelp flyktningene i Sør-Sudan her!
Situasjonen for 120.000 sudanske flyktninger i Sør-Sudan blir stadig verre. Nå rammes de også av oversvømmelse. Ni barn dør hver eneste dag i flyktningleiren Jamam.
Flyktningene mangler rent drikkevann, mat, klær og husly. De sover i våte klær under gjennomvåte tepper. Nå har også latrinene flommet over, og forurenser vannkildene i området. Vannet og kulda gjør at stadig flere mennesker blir syke.
• 120.000 mennesker har flyktet til Sør-Sudan fra væpnede kamper i Blue Nile-staten i Sudan.
• Overfylte flyktningleire og kraftig regn har skapt krise for titusener av flyktninger.
• Flyktningene lever under forferdelige forhold, de mangler rent vann, mat og husly og mange dør av diaré og dehydrering.
• Leger Uten Grenser behandler stadig flere for diaré, øyeinfeksjoner, hudinfeksjoner, luftveisinfeksjoner, malaria og underernæring.
• Nødhjelpen i området er utilstrekkelig.
- Klinikken vår er allerede full av svært syke barn. Hvis ikke mer gjøres, vil enda flere mennesker dø, sier sykepleier Rakel Ludviksen i Leger Uten Grenser.
120 000 mennesker sliter med å overleve i et svært ugjestmildt område, og er nå helt avhengige av humanitær hjelp.
Flyktet fra bomber
Sheik Osman er 55 år, far til syv og samfunnsleder i landsbyen Kwaimol. Han flyktet fra hjemmet sitt i september, sammen med 18 av familiene han har ansvar for. De har bodd i Jamam siden desember. Dette er hans historie:
"I september begynte bombingen av landsbyen vår. Når bombene falt, ble alt satt i flammer, også husene våre. Flyene som kom om natten, slapp bombene og forsvant. Andre ganger kom det fly på dagtid. Da visste vi at bombingen ville holde på hele dagen. Når et fly var ferdig, kom et annet og tok over. Vi flyktet fra landsbyen og gjemte oss i gress og busker.
Det var kaotisk og vanskelig da vi flyktet - vi måtte skynde oss. Vi løp for å finne et trygt sted, og tenkte vi kunne hvile for en dag, men så kom flyene igjen og vi måtte løpe videre. En mann bar de tre barna sine på ryggen. Jeg bar to barn på min.
- Jeg vet ikke om barna mine lever
Jeg har til sammen syv barn, men bare fem er her hos meg. De to andre forsvant i september, mens de passet på kyrne på beitet. Ingen vet hva som skjedde, og ingen har hørt noe fra dem. Jeg vet ikke om de lever. Hjemme i Kwaimol var livet godt.
Da vi flyktet, måtte vi forlate alt - kyr, høner og avlinger. På grunn av krigen forlot vi alt. Vi kom hit med bare klærne og skoene vi hadde på oss da vi flyktet. Jeg tenker ikke på tingene som ble igjen.
Vi brukte fire måneder på reisen, og i slutten av desember kom vi endelig fram til El Fuj som er krysningspunktet ved grensen. I El Fuj tok vi en liten pause, men så kom det fly og bombet der også. Da vi ankom Jamam, var jeg så glad for at vi var trygge et sted uten kamper. Vi fikk mat, slik at barna kunne spise.
Men det er mangel på vann i flyktningleiren. Det er mange mennesker her, så noen ganger blir det tomt. Da må vi spare det vi har til drikkevann.
Etter kun en natt med mye regn, er store deler av Jamam flyktningleir i Sør-Sudan oversvømt. Foto: Shannon Jensen/Leger Uten Grenser
- Mange mennesker har blitt syke
Etter at vi kom til Jamam, har mange mennesker blitt syke. Vi måtte gå så veldig langt, og mange fikk leddsmerter og diaré.
Et av problemene her er flom. Da det regnet i forrige uke, falt teltene sammen på grunn av oversvømmelse. Leiren ble fylt med vann og alt var vått. Vi la barna på senger over bakken så de kunne sove. Men de ble syke på grunn av kulda.
Noen av barna har feber og hoste, andre har diaré.
Vi tok dem med til klinikken, og de ble bedre. Men en av jentene er fremdeles svært dårlig. Hun har feber, hoste og brystsmerter.
Vi vil gjerne flytte til et tørrere sted, for i august og september kommer det masse regn, og hele området vil bli oversvømt. Jeg tenker på hjemstedet mitt, og jeg vil reise tilbake. Men jeg ønsker bare å komme hjem hvis det er fred. På grunn av krigen er vi fortsatt her."
Leger Uten Grenser har hjulpet flyktningene i delstaten Upper Nile siden november 2011. Hjelpeorganisasjonen driver feltsykehus, mobile klinikker og ernæringssentre, i tillegg til å ha vaksinasjonskampanje mot meslinger. Leger Uten Grenser distribuerer også plastduker, tepper og vannkanner.
