Det sitter en blid Osloborger i lunsjkantinen hos Leger Uten Grenser og forbereder seg på å dra ut i felt igjen. En tidligere direktør fra konsulent og finansnæring har funnet en bane å løpe i på den humanitære stien.

- Det ble meningsløst å hjelpe de som har mest med å få mer, sier Janicke Mathisen over fruktsalat og brødskiver en fredagsmorgen i Oslo. Og forklarer smått hvordan hun havnet i Leger Uten Grenser. Hun hadde hatt lyst til å bli en del av organisasjonen i fem år, og tok steget helt ut etter å ha sett en rekrutteringsfilm med et budskap som traff henne. Å jobbe mye, for lite, for andre.

Vel hjemme fra hennes første oppdrag til Islamabad i Pakistan, har hun gjort opp noen tanker og bestemt seg for at hun vil sette klutene til der det for øyeblikket er prekært og nødvendig.

Hun skal med det, sette kursen for Sør-Sudan mot slutten av helgen, hvor hun skal være finanskoordinator for Leger Uten Grenser i Sør-Sudan.

Det kan være et klimaskifte på flere måter.

Det at det er regntid i området og siviløkonomen fra Oslo er spent på hvordan det kommer til å bli å bo delvis i telt, i et oversvømmet området i leir med flere titalls tusen afrikanske flyktninger.

- Jeg hadde en pro / con session med meg selv, og kom frem til at det bare var riktig å gjøre dette nå. Følger man hjertet, så angrer man aldri, ler hun og avslutter setningen med et slags undrende, vitende blikk.