Mange er papirløse, får ikke helsehjelp og har levd slik i årevis. De kaller seg ”flyktninger for livet”.
Foto: Pieter ten Hoopen/MOMENT
Hva er krisen?
I Colombia blir hvert år 300.000 mennesker tvunget på flukt i sitt eget land. De flykter fra drap, seksuell vold, tortur og bortføring på landsbygda til byene. Ofte finner de situasjonen i byen like utrygg som den de flyktet fra, men få har mulighet til å reise hjem igjen.
Flyktningene havner ofte i overbefolkede slumområder med elendige leveforhold. Luftveisinfeksjoner, diaré og andre sykdommer er vanlige. Mange er papirløse, og mister dermed grunnleggende rettigheter som helsehjelp og skole. De fleste har levd slik i årevis og kaller seg ”flyktninger for livet.”
Hvorfor krise?
Krisen i Colombia er en kombinasjon av væpnet konflikt, sykdom og manglende helsetjenester.
Væpnet konflikt
Konflikten i Colombia står mellom en rekke geriljagrupper og staten.
Konflikten stammer fra borgerkrigen som brøt ut i 1948 der konservative og liberale i Colombia kjempet mot hverandre. Denne krigen varte til 1957, og tok livet av over 200.000 mennesker. Etter krigen oppsto det geriljagrupper som hadde et mål om politisk innflytelse.
I dag involverer konflikten en rekke geriljagrupper på den ene siden og militæret og regjeringen på den andre. I tillegg opererer paramilitære grupperinger som uavhengige private hærer.
Det står enorme verdier på spill i form av landområder, næringsliv og narkotika. Resultatet er langvarig konflikt.
Lever i frykt
Konflikten har satt preg på samfunnet og menneskene i Colombia. Mange lever i frykt for at barn skal bli tvangsrekruttert til militsen, for å bli drept, eller for å bli tvunget bort fra hjemmene sine. De må velge mellom å leve med trusselen om vold eller å ta sjansen på å flytte til byen.
Det er vanskelig å si eksakt hvor mange mennesker som har flyktet. Mange av de fordrevne er papirløse, bor med slektninger eller smelter inn i slumområdene i utkanten av byene. FN angir at over 3,6 millioner mennesker er internt fordrevede i Colombia.
- Jobber for fordrevne og mennesker i konfliktområder
- Gir mentalhelsehjelp til tusener av konfliktrammede
- Behandler den glemte sykdommen Chagas’ sykdom
- Gir nødhjelp ved flommer, som er hyppige
- Har jobbet i Colombia siden 1985
Sykdom og manglende helsetjenester
Colombias internt fordrevede lever under dårlige forhold og er svært utsatte for sykdommer og psykiske problemer. Det er enorm mangel på helsetjenester i Colombia, det finnes kun 135 leger per 100.000 innbyggere.
Mental helsehjelp er en tjeneste som har blitt neglisjert av Colombias helsevesen. I tillegg har bevæpnede grupper kontroll over store deler av Colombias landområder utenfor byene og dette hindrer mange i å få tilgang til gode helsetjenester.
Mennesker på flukt i sitt eget land er ikke automatisk beskyttet av FNs Flyktningkonvensjon, som gir klare rettigheter til mennesker på flukt og stiller krav til hvordan flyktninger skal behandles når de kommer til et annet land. I tillegg er det mange interne flyktninger som ikke har id-papirer og dermed ikke har rett på legehjelp fra det offentlige.
Hvorfor er det viktig at flyktningene i Colombia får mer oppmerksomhet?
Man kan fra tid til annen høre om narkotikahandel i Colombia i norske media. Men media skriver lite om hvilke konsekvenser narkotikahandelen har for sivilbefolkningen. Hvis vi kan øke oppmerksomheten om at internt fordrevne i Colombia kan vi kanskje øke innsatsviljen til å bedre deres situasjon.
NESTE KRISE: 195 millioner barn er underernærte
Tove Halsos Klinkenberg
Arbeider daglig som sykepleier ved intensivavdelingen ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Hun har arbeidet for Leger Uten Grenser i Colombia og Liberia.
