Sivile og helsehjelp er fanget i kryssilden, og Leger Uten Grenser oppfordrer innstendig alle parter i konflikten om å garantere for sikkerheten til pasienter, medisinsk personell og sykehus. Sivile må beskyttes, og humanitære organisasjoner må få uhindret tilgang.

– Situasjonen er ekstremt bekymringsfull. Sykehuset er overveldet, med tusenvis av mennesker som søker tilflukt fra kampene, sier Leger Uten Grensers prosjektkoordinator Çaglar Tahiroglu.

Om lag 10.000 mennesker flyktet fra hjemmene sine i og rundt Mweso i Masisi-området i slutten av januar og søkte tilflukt ved sykehuset i Mweso. Det skjedde etter en eskalering i kampene mellom ulike væpnede grupper i området.

I januar behandlet Leger Uten Grenser minst 67 mennesker med krigsrelaterte skader ved det offentlige sykehuset i byen. Mer enn 50 av dem var sivile, inkludert 21 barn under 15 år. I tillegg har Leger Uten Grenser gitt psykologisk helsehjelp til mennesker på flukt og delt ut telt, vannfiltre og såpe.

Konflikten sprer seg

Kamphandlingene har eskalert i Mweso den siste uken, noe som har drevet mange mennesker bort fra sykehuset for å søke trygghet andre steder i området. Fremdeles søker minst 2500 mennesker tilflukt ved Mweso-sykehuset. Blant dem er barn som har mistet foreldrene sine i kamphandlingene.

Siden mars 2022 har økningen i væpnede sammenstøt i Nord-Kivu tvunget mer enn én million mennesker fra hjemmene sine og forårsaket en humanitær katastrofe i en provins som allerede er ødelagt av mer enn 30 år med væpnet konflikt og masseflytting. Konflikten er knyttet til gjenoppblomstringen av M23-bevegelsen.

Over grensen i Sør-Kivu er nærmere 155.000 mennesker drevet på flukt siden desember 2022, ifølge FN. De nye kamphandlingene har på nytt tvunget folk fra hjemmene sine. Flere tusen mennesker har de siste dagene strømmet til grensebyen Bweremana og Minove lenger sør.

På sykehuset i Minova som Leger Uten Grenser støtter, behandlet helsepersonell om lag 30 sårede mellom 2. og 6. februar. Blant dem var fire barn, ti kvinner og tolv personer som trengte kirurgi.

– I dag er helseinstitusjoner i Minova overveldet og mangler grunnleggende medisiner for å behandle vanlige tilstander som malaria, diarésykdommer, underernæring og luftveisinfeksjoner. De siste fire ukene har vi sett at tilfeller av seksualisert vold som behandles på sykehuset i Minova, har doblet seg, forteller nødhjelpskoordinator Rabia Ben Alí i Leger Uten Grenser i Sør-Kivu.

Les mer: Sjokkerende mange utsatt for seksualisert vold øst i DR Kongo

Fanget i kryssilden

Etter hvert som kampene intensiveres og nærmer seg byene Mweso og Minova, trues sikkerheten til sivile, pasienter og helsearbeidere.

I sentrum av Mweso har flere bygninger blitt truffet av eksplosiver, og sivile er drept. Kuler fra kryssild har truffet basen til Leger Uten Grenser og Mweso-sykehuset, mens området mellom Mweso-sykehuset og Leger Uten Grensers base ble rammet av en eksplosjon den 2. februar.

Leger Uten Grenser har på grunn av den usikre situasjonen midlertidig flyttet noen ansatte fra Mweso og Minova.

– Vi fortsetter å støtte sykehuset i Mweso, så vel som ni helsesentre i området. Leger Uten Grensers ansatte vil returnere så snart sikkerhetssituasjonen tillater det. Vi kan imidlertid ikke gi medisinsk behandling under disse forholdene, der helseinstitusjoner ikke er beskyttet, og medisinsk personell er fanget i kryssilden, sier Tahiroglu. 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.