Dette er situasjonen

Fra 2014 økte antall flyktninger og migranter til Europa, og mange kom til Hellas. Siden «EU-Tyrkia-avtalen» trådte i kraft våren 2016 har migranter og flyktninger måttet bli værende på greske øyer på ubestemt tid, hvor forholdene er forferdelig og det er en stor mangel på helsehjelp. I løpet av de siste årene har den humanitære situasjonen forverret seg for hvert år.

Feltbrev: Barnepsykolog Katrin forteller fra Moria flyktningleir 

Dette gjør vi i Hellas

Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp og humanitærhjelp til flyktninger, asylsøkere og migranter i Hellas siden 1996. I dag jobber vi i på de greske øyene Lesvos og Samos, og i Athen. 

Her jobber vi med grunnleggende helsetjenester, mentalhelsehjelp og behandling av pasienter mot kroniske sykdommer. Vi jobber også med behandling av torturofre og mennesker som har blitt utsatt for seksulalisert vold. Vi har også hatt covid-19-respons i Hellas. 

I løpet av 2020 gjennomførte Leger Uten Grenser blant annet 48.800 pasientkonsultasjoner, utførte 10.400 mentalhelsekonsultasjoner og gav behandling til 460 ofre for seksualisert vold og 100 torturofre i Hellas.

Kan du støtte vårt arbeid? Gi et bidrag her eller bli fast giver.

Artikkelen om hva vi gjør i Hellas fortsetter under bildet

Stort behov for psykisk helsehjelp i flyktningleirene

Tusenvis av mennesker er fremdeles fanget under umenneskelige forhold på Samos og Lesvos. På Samos har det ikke blitt gjort noen forberedelser for vinteren, og heller ikke på Lesvos er teltene rustet for god nok beskyttelse de kommende kalde månedene.

De forferdelige boforholdene og følelsen av å være fanget på de greske øyene fører til alvorlig mentalhelseproblemer hos pasientene våre. I november 2020 hadde 60 prosent av de nye pasientene våre på klinikken på Samos  hatt selvmordstanker. Teamene våre anså 37 prosent av disse i risiko for å ta sitt eget liv.

På Lesvos viser mange av barne-pasientene våre tegn på psykiske helseproblemer. De lider av søvnløshet, går i søvne, driver selvskading og har selvmordstanker. Barnepsykologene våre hadde i  løpet av 2020 notert seg 49 barn med selvmordstanker eller som hadde forsøkt å ta sitt eget liv.  

Vi trenger pyskologer i felt nå:  Les mer om hva det innebærer å være psykolog i Leger Uten Grenser

Moria-leiren på Lesvos brant ned

I Moria-leiren på Lesvos bodde det en periode 20.000 flyktninger og migranter i leiren som er bygd for 3000 mennesker. 

Leger Uten Grenser har i årevis kritisert europeiske myndigheter for å ikke ta ansvar for flyktningenes behov og vi har flere ganger krevd at de mest sårbare blir evakuert. 

Etter at leiren brant ned mistet 12.000 mennesker sitt midlertidige hjem. Tusenvis av mennesker ble tvunget til å leve på gaten uten noe sted å gå i dagevis. I etterkant av brannen har den greske regjeringen lagt skylden for brannen i Moria på flyktningene selv. 

Om de tente på selv, er det den greske regjeringen og Europa sin skyld, forteller humanitærrådgiver for Leger Uten Grenser, Aurélie Ponthieu. 

Det ble kort tid etter satt opp en ny leir hvor 7500 mennesker ble flyttet til, og Leger Uten Grenser advarer om at en ny Moria-lignende leir ikke er løsningen på probemet. 

Les mer: En måned etter Moria-leiren brant ned

Artikkelen fortsetter under videoen som viser at vi krever endring på dagens situasjon

En humanitær krise på Lesvos

Situasjonen på Lesvos er en akutt humanitær krise forårsaket av Europas mangel på humane politiske løsninger siden 2015. I og rundt den gamle Moria-leiren på Lesvos, som ble planlagt for rundt 3000 mennesker, var det i begynnelsen av september rundt 13.000 mennesker. Det var forferdelige bo-forhold og mangel på spesialisert helsehjelp. Svært mange hadde behov for mentalhelsehjelp. I slutten av august brøt det ut korona i leiren. 

Kan du bidra til vårt livreddende arbeid? Gi en donasjon eller bli fast giver

I denne filmen forteller barnepsykolog, Katrin, om opplevelsene fra sist gang hun var i Moria.

Dette krever Leger Uten Grenser

• Europeiske land må sette i gang umiddelbar evakuering fra leirene, for eksempel gjennom relokalisering eller på andre trygge måter. Barna og de som trenger tilgang til akutt medisinsk hjelp må prioriteres.
• En slutt på systemet som ble satt opp av EU-Tyrkia-avtalen, som holder mennesker på øyene på ubestemt tid og skaper en kronisk og uhåndterbar overbefolkning i leirene. 
• En umiddelbar økning i trygge og verdig mottaksplasser på det greske fastlandet, og tilgang til tilstrekkelig helsehjelp og andre nødvendige tjenester. 
• Flere helsearbeidere (leger, psykologer, sykepleiere og tolker) til leirene for å sikre at menneskene der får helsehjelpen de trenger og at alle spesielt sårbare blir identifisert. 

Les Leger Uten Grensers siste nyheter fra Hellas