Dette er situasjonen: 

Myanmar grenser blant annet mot Kina, Bangladesh og Thailand. I Rakhine-delstaten bor det ulike minoriteter, mange med svært begrenset tilgang på helsehjelp. Rohingyaene utgjør en stor del av innbyggerne i Rakhine-delstaten, selv om det i 2017 flyktet mange hundretusener til nabolandet Bangladesh. Rohingyaene har i flere tiår vært utsatt for diskrimmering og forfølgelse, og har heller ikke statsborgerskap i Myanmar. Flere ganger har det oppstått sammenstøt i Rakhine-delstaten. Det er også flere andre lokalsamfunn med begrenset tilgang til helsehjelp andre steder i landet. 

I februar 2021 ble det utført et militærkupp I Myanmar og Leger Uten Grenser er dypt bekymret over de siste ulovlige arrestasjonene av helsearbeidere, og av befolkningen generelt, i kjølvannet av dette. 

Hva gjør Leger Uten Grenser

I Myanmar jobber Leger Uten Grenser med å gi helsehjelp i Rakhine-delstaten der vi har mulighet. Gjennom mobile klinikker gir vi også helsehjelp til lokalsamfunn i Naga, Sagain – en avsidesliggende region oppe i fjellene nord i landet. Disse menneskene har svært begrenset tilgang på helsehjelp, noen ganger i månedsvis under regntiden. 

Vi har også hatt titusenvis av hiv-pasienter i behandling i Myanmar, men jobber nå med å overføre disse pasientene til det nasjonale hiv- og aidsprogrammet i landet. Dette innebærer også hiv-pasienter med andre sykdommer, som hepatitt C, tuberkulose og multiresistent tuberkulose. 

I 2019 utførte Leger Uten Grenser 41.000 pasientkonsultasjoner og hadde 15.100 hiv-pasienter i behandling. Det var også 430 pasienter som startet tuberkulosebehandling, og 1540 startet behandling for hepatitt C i Myanmar. 

Leger Uten Grensers siste nyheter fra Myanmar

Artikkelen fortsetter under bildet

Helsehjelp I Rakhine-delstaten

Rohingyaene er en muslimsk minoritet, de er statsløse og et av verdens mest forfulgte folkeslag. Leger Uten Grenser har jobbet med å gi helsehjelp til rohingyaene og andre minioriteter i Rakhine-delstaten i Myanmar i årevis. Dette arbeidet har ikke vært like enkelt, og vi ble blant annet i 2017 nektet tillatelse til å arbeide nord i landet. Vi har flere ganger etterlyst at humanitære aktører må få bedre tilgang til Rakhine, ettersom det er svært begrenset tilgang på helsehjelp. Vi har også store prosjekter i nabolandet Bangladesh, hvor det bor nesten én million rohingya-flyktninger i Cox's Bazar. De aller fleste flyktet til Bangladesh i 2017 etter en rekke målrettete angrep i Rakhine-delstaten utført av det myanmarske militæret. 

Vårt arbeid i Myanmar i 2018

Artikkelen fortsetter under bildet

Det var veldig få humanitære hjelpearbeidere som fikk tilgang nord i delstaten i 2018, og desto færre som kunne drive hjelpearbeid. Vi forsøkte flere ganger i løpet av 2018 å få tillatelse til å kunne gi helsehjelp i Maungdaw, men fikk kun fra juli utføre mindre rådgivningsstøtte for hiv-pasienter på to sykehus. 

Vi hadde mobile team i Sittwe, sentralt i Rakhine, som ga grunnleggende helsehjelp og henviste pasienter med akutte behov. I 2018 opprettet vi et nytt mentalhelseprogram hvor team jevnlig besøkte leirer i Pauktaw Township. I disse leirene har kaman- og rohingyaer blitt holdt siden 2012. Vi hadde også tilsvarende prosjekter i Aung Mingalar, en lukket ghetto i Sittwe og landsbyer i Sittwe og Ponnagyun Township. 

Leger Uten Grenser bekymrer seg over helsesituasjonen og leveforholdene til de som fremdeles bor i Rakhine-delstaten. Vi fortsatte derfor i 2018 å sette fokus på at myndighetene i landet må gi flere humanitære aktører tilgang. 

Rapport fra 2017: Flere enn 6.700 rohingyaer ble drept i Rakhine-delstaten i Myanmar på kun én måned

Artikkelen fortsetter etter bildet

Overføring av hiv-pasienter til det nasjonale hiv-programmet 

Tidligere har Leger Uten Grenser vært en av de største aktørene innen hiv-behandling i Myanmar. I 2018 hadde vi først rundt 20.500 hivpasienter i behandling. I 2018 fortsatte vi å overføre pasientene våre til det nasjonale hiv-programmet i landet. Dette arbeidet ble gjort i tett samarbeid med helsemyndighetene, og har som mål å sørge for at pasienter kan få behandling nærmere der de bor. Dette innebar også hiv-pasienter med andre sykdommer, som hepatitt C og tuberkulose. 

I løpet av året ble pasienter overført fra prosjektene våre i Yangon, Shan, Kachin og Dawei. Bare i Yangon fikk vi overført 6000 pasienter til dette hiv-programmet i 2018. Vi fortsatte å gi omsorg og behandling til de resterende pasientene våre, samt at vi i større grad kunne fokusere på forebyggingsarbeid som helseinformasjonsarbeid og rådgivning. Dette ble særlig gitt til sårbare grupper, som fiskere, sexarbeidere og migranter i Shan og Kachin. Her har konflikt ført til at mange har vært internt fordrevne, noe som også har hindret folk å enkelt kunne oppsøke helsehjelp. 

I løpet av desember 2018 hadde vi fortsatt 2270 hivpasienter i behandling i Dawei. Her tester vi også pasienter for hepatitt C, og behandler viruset som skader leveren. Nesten 90 prosent av hepatitt C-pasientene våre ble behandlet med de nye effektivere medisinene i 2018. 

Artikkelen fortsetter etter bildet

Grunnleggende helsehjelp i Naga 

I Naga hadde vi mobile team som ga helsehjelp til mennesker i avsidesliggende områder i regionen som har mye fjell. Her har mange begrenset tilgang til helsehjelp og særlig under regntiden. Da kan mange bli avskåret fra helsehjelp i flere måneder. Disse teamene reiser opp til åtte timer på motorsykkel for å nå de mest avsidesliggende landsbyene – ofte på gjørmete veier. Her ble det i 2018 utført 8500 pasientkonsultasjoner, i tillegg til at vi støttet helsemyndighetene i landet med vaksinasjonskampanjer og helsesjekker