Dette er situasjonen i Syria:

Ti år med krig har ført til store humanitære behov for befolkningen, og ifølge FN er over seks millioner på flukt i eget land. Halvparten av innbyggerne har også flyktet ut av landet siden krigen startet i 2011. De aller fleste til Tyrkia, Irak, Jordan og Libanon.Sivile områder blir regelmessig bombet  – også sykehus, og tilgang til helsehjelp er svært begrenset flere steder i landet.  

Langlesning: Syria: Ti år i krig

Hva gjør vi Syria? 

Vi er til stede i de områdene vi kan, men sikkerhetssituasjonen gjør dette svært utfordrende. Den syriske regjeringen gir oss ikke tillatelse til å jobbe regjeringskontrollerte områder i landet, noe som begrenser muligheten vår til å gi helsehjelp.  

I de områdene hvor vi har vært i stand til å forhandle frem tilgang med garantier om sikkerhet for våre ansatte, driver eller støtter vi flere sykehus og helsesentre. Vi gir også helsehjelp i leirer for internt fordrevne flyktninger. I områdene hvor vi ikke har muligheten til å ha egne folk på bakken støtter vi på andre måter. Det kan være donasjoner av medisiner og utstyr, fjernopplæring av helsearbeidere og teknisk og økonomisk støtte.  

I dag jobber vi nordvest og nordøst i landet i Aleppo, Raqqa, Hassakeh og Idlib. Det er medisinske team i flere leirer for internt fordrevne, deriblant Al-Hol-leiren. I Syria jobber vi med kroniske sykdommer, krigskirurgi og gir grunnleggende helsehjelp, i tillegg til at vi bidrar i covid-19-responsen. I 2019 ble det blant annet gjennomført 515.100 pasientkonsultasjoner,169.100 vaksinasjoner og assistanse ved 14.800 fødsler på klinikker og sykehus vi støtter eller driver.

Vi gir også helsehjelp til syriske flyktninger i flere andre land som Libanon, Jordan og Irak. 

Al-Hol-leiren i Syria: Store helsebehov og korona truer

Covid-19 respons 

Leger Uten Grenser har siden starten av pandemien bidratt i covid-19 responsen i landet. Vi behandler pasienter på flere sykehus og behandlingsentre. Det er også team som jobber med helseinformasjonsarbeid, og som deler ut nødhjelpspakker mot forebygging

Les mer: Nordvest-Syria: Tidoblet antall korona-smittede på en måned

Artikkelen fortsetter etter bildet

Angrep på helsehjelp  

Vi har også gjentatte ganger sett at de krigende partene ikke respekterer helsearbeidere eller helsefasiliteter. Bare i 2016 var det 71 angrep på 32 sykehus og klinikker Leger Uten Grenser støtter i Syria. Spesielt i områder hvor kampene pågår, er det kritisk mangel på medisinsk utstyr og helsepersonell. 

Les mer: Angrep på sykehus og klinikker

Begrenset tilgang 

I de områdene hvor det ikke har vært mulig å ha egne folk på bakken, støtter Leger Uten Grenser likevel flere sykehus og klinikker på andre måter. Det meste av dette arbeidet blir styrt fra nabolandene og innebærer blant annet forsyninger av medisiner og medisinsk utstyr.  

Noen helsefasiliteter har vært avhengig av Leger Uten Grenser for å være i drift, mens andre blir støttet av flere andre organisasjoner. 

Leger Uten Grenser gir også opplæring av helsearbeidere, gir medisinske råd, og støtter økonomisk med driften av klinikker og sykehus. I beleirede områder hvor hjelpekonvoier ofte blir fratatt medisiner og utstyr hadde Leger Uten Grenser forsyningslinjer som gikk under bakken. 

Siste nyheter fra  Syria

Får ikke sikkerhetsgarantier 

For å få tilgang til områder vi ønsker å gi humanitær hjelp, forhandler Leger Uten Grenser alltid med dem som til enhver tid kontrollerer et område – om det er offisielle eller uoffisielle myndigheter.  

Leger Uten Grenser har ikke vært til stede i IS-kontrollerte områder fordi de ikke kan garantere for sikkerheten til våre ansatte etter at de bortførte flere av våre ansatte i 2014.  

I tillegg har Leger Uten Grenser heller ikke jobbet i regjeringskontrollerte områder fordi vi ikke har fått tillatelse av syriske myndigheter, til tross for at vi gjentatte ganger har søkt om en slik autorisasjon. 

Slik rapporterer vi om hendelser i områder vi selv ikke er til stede