Åresvis med krig har ført til store humanitære behov for befolkningen, og ifølge FN er over seks millioner på flukt i eget land. Halvparten av innbyggerne har også flyktet ut av landet siden krigen startet i 2011. De aller fleste til Tyrkia, Irak, Jordan og Libanon.

Tvunget til å evakuere internasjonalt ansatte nordøst i Syria 

Etter den tyrkiske militæroperasjonen 9. oktober 2019 har situasjonen nordøst i Syria blitt ekstremt ustabil og det er store behov for humanitær hjelp. Leger Uten Grenser ble tvunget til å stanse de fleste aktivitetene og evakuere internasjonalt ansatte fra området. 

Konflikten tvinger tusener av mennesker til å flykte 

Covid-19 respons 

I Syria forbereder vi oss for potensielle tilfeller av covid-19 i områder hvor lokale helsemyndigheter nesten ikke fungerer på grunn av konflikten.  Vi gir opplæring og teknisk støtte (identifisere og sette opp isolasjonsområder) på sykehus vi støtter i Azaz og Idlib. 

Nordvest i Syria går vi gjennom systemene for hvordan man skal prioritere pasientbehov (triage) når de ankommer noen av sykehusene vi støtter. Vi jobber også med pasientflyt slik at man raskt kan sørge for å isolere potensielle covid-19-pasienter fra andre pasienter. På disse sykehusene har vi også satt opp egne hygienekomiteer og donert beskyttelsesutstyr til de ansatte. I noen av leirene vi jobber i har vi også innført triage-systemet på mobile klinikker. Det er også satt i gang ekstra tiltak rundt smittevern og prosedyrer, noe som også er gjeldende når vi deler ut nødhjelpspakker. 

Artikkelen fortsetter etter bildet

På Al Salama-sykehuset og på sykehus og klinikker vi støtter i Idlib driver vi opplæring om covid-19 og smittevernsutstyr for helsepersonell. Det blir satt opp isolasjonsrom og ulike pasientområder blir identifisert for å sørge for trygg pasientflyt. 

Det er også satt i gang retningslinjer for infeksjonskontroll på ulike avdelinger og akuttmottaket på sykehus vi støtter. I leirene jobber vi via mobile klinikker med å implementere prosedyrer for isolering av mistenkte tilfeller. Vi deler også ut nødhjelpspakker som blant annet inneholder hygieneartikler. Vi fortsetter også med vannforsyning i leirene. I tillegg har vi trappet opp helseinformasjonsarbeidet vårt i forbindelse med korona. 

Korona-viruset: Slik jobber vi i land verden over

Ni år med krig

Den komplekse krigen i Syria har gått hardt utover innbyggerne i landet. Sivile områder har blitt rutinemessig bombet. Det har også vært angrep hvor ofrene viser symptomer på at kjemiske våpen er brukt.  

Leger Uten Grenser har vært til stede i Syria siden 2009, og trappet opp arbeidet etter at krigen brøt ut i 2011. Vi har hatt egne prosjekter og folk på bakken i de nordlige provinsene Idlib, Raqqa, Hassakeh og Aleppo.

I resten av landets provinser har vi gitt indirekte støtte til sykehus, klinikker og helsearbeidere på andre måter, blant annet med medisiner, utstyr og økonomisk hjelp. Dette har vært på grunn av sikkerhetssituasjonen og mangel på sikkerhetsgarantier som flere steder har ført til store utfordringer. Det betyr at vi støtter har støttet sykehus og klinikker uten å ha internasjonale ansatte på plass. 

Siste nytt fra  Syria

Artikkelen fortsetter etter bildet

Angrep på helsehjelp  

Vi har også gjentatte ganger sett at de krigende partene ikke respekterer helsearbeidere eller helsefasiliteter. Bare i 2016 var det 71 angrep på 32 sykehus og klinikker Leger Uten Grenser støtter i Syria. Spesielt i områder hvor kampene pågår, er det kritisk mangel på medisinsk utstyr og helsepersonell. 

Artikkelen fortsetter etter bildet

Begrenset tilgang 

I de områdene hvor det ikke har vært mulig å ha egne folk på bakken, støtter Leger Uten Grenser likevel flere sykehus og klinikker på andre måter. Det meste av dette arbeidet blir styrt fra nabolandene og innebærer blant annet forsyninger av medisiner og medisinsk utstyr.  

Noen helsefasiliteter har vært avhengig av Leger Uten Grenser for å være i drift, mens andre blir støttet av flere andre organisasjoner. 

Leger Uten Grenser gir også opplæring av helsearbeidere, gir medisinske råd, og støtter økonomisk med driften av klinikker og sykehus. I beleirede områder hvor hjelpekonvoier ofte blir fratatt medisiner og utstyr hadde Leger Uten Grenser forsyningslinjer som gikk under bakken. 

Helsehjelp til syriske barn i Libanon

Får ikke sikkerhetsgarantier 

For å få tilgang til områder vi ønsker å gi humanitær hjelp, forhandler Leger Uten Grenser alltid med dem som til enhver tid kontrollerer et område – om det er offisielle eller uoffisielle myndigheter.  

Leger Uten Grenser har ikke vært til stede i IS-kontrollerte områder fordi de ikke kan garantere for sikkerheten til våre ansatte etter at de bortførte flere av våre ansatte i 2014.  

I tillegg har Leger Uten Grenser heller ikke jobbet i regjeringskontrollerte områder fordi vi ikke har fått tillatelse av syriske myndigheter, til tross for at vi gjentatte ganger har søkt om en slik autorisasjon. 

Slik rapporterer vi om hendelser i områder vi selv ikke er til stede

Leger Uten Grensers arbeid i Syria i 2018

Som i tidligere år, ble sivile mennesker, sivile områder og sivil infrastruktur angrepet også i 2018. Dette inkluderte også helsefasiliteter. 

Tusenvis av mennesker ble drept eller såret, og mange flere ble drevet på flukt fra hjemmene sine. Leger Uten Grenser fortsatte å jobbe i Syria, men arbeidet var sterkt begrenset av usikkerhet og dårlig tilgang. 

Leger Uten Grenser gjør uavhengige evalueringer for å kartlegge medisinske behov og bestemme hvilken hjelp vi skal gi. I områder der vi kunne forhandle om å få tilgang til å gi helsehjelp, drev eller støttet vi sykehus og helsesentre, og vi ga helsetjenester i leirer for fordrevne mennesker. 

I områder der det ikke var mulig med direkte tilstedeværelse, opprettholdt vi vår støtte utenfra. Vi donerte medisiner, medisinsk utstyr og annet utstyr, vi drev opplæring av medisinsk personell, vi drev medisinsk rådgivning og støttet økonomisk for å dekke driftskostnader ved flere sykehus og helsesentre.

Artikkelen fortsetter under bildet

Nordøst-Syria 

I 2018 fortsatte kampene i deler av provinsen Deir ez-Zor i nordøst, noe som tvang flere mennesker på flukt og flere sivile ble drept. Leger Uten Grenser tok imot mange krigsskadde i Nordøst-Syria. 

• Les: Kvinner og barn lider i Al Hol-leiren

Artikkelen fortsetter under bildet

Andre steder i provinsen, og i Hassakeh og Raqqa, var situasjonen relativt rolig, og de som var fordrevet fra hjemmene sine på grunn av alvorlige kamper og offensiver i Raqaa og Deir ez-Zor, begynte å returnere hjem. De returnerte til områder der infrastrukturen i helsesystemet stort sett hadde blitt ødelagt, og landminer og andre gjenværende eksplosiver fra krig var strødd i hele byer og landsbyer. 

Teamene våre i Hassakeh og Raqqa behandlet hundrevis av pasienter såret av landminer, ulike feller og artilleri i 2018.

• Les: Leger Uten Grensers sykehus mottar flere skadde fra flyangrep i nord

Artikkelen fortsetter etter bildet

Vi hjalp til med å rehabilitere helsefasiliteter i provinsen Hassakeh, Raqqa og Deir ez-Zor, og vi støttet et bredt spekter av tjenester, inkludert kirurgi, fysioterapi, mødre- og barnehelse, reproduktiv og mental helse, vaksinasjoner, blodbanker og behandling for ikke-smittsomme sykdommer. Alt var i koordinering med lokale helsemyndigheter. 

I Raqqa og Tabqa ga vi grunnleggende helsehjelp og mental helsehjelp, og vi behandlet pasienter med leishmaniasis. Tabqa-klinikken vår overrakte vi til de lokale helsemyndighetene i oktober. 

Vi behandlet også mennesker med thalassemia ved Tal Abyad-sykehuset. Teamet vårt utførte 2606 blodoverføringer og startet kelatterapi, altså en behandlingsform for å fjerne tungmetaller fra kroppen, for 226 pasienter. 

I leirer for internt fordrevne jobbet vi med mødrehelse og mentalhelse, vi drev vaksinering, delte ut madrasser, tepper og hygienesett og satte opp vann- og sanitærtjenester. I leiren Ain Issa drev vi med bandasjering, behandlet underernæring og ikke-smittsomme sykdommer, og ​​vi ga mental helsehjelp og henviste pasienter til sykehus. 

I 2018 var Leger Uten Grenser en av de eneste organisasjonene som ga medisinsk hjelp i byen Raqqa, der vi ga grunnleggende helsehjelp og stabiliserende hjelp. 

Vi begynte å rehabilitere deler av det nasjonale sykehuset i Raqqa, vi fortsatte å støtte barneavdelinger, fødeavdelinger og kirurgiske avdelinger ved Tal Abyad-sykehuset i nord, og vi støttet eller drev vaksinasjonskampanjer i hele provinsen. 

• Les: Landminer og skjulte eksplosiver venter tilbakevendte beboere i Raqqa

Nordvest-Syria 

Tusenvis av mennesker som ble fordrevet på grunn av kampene rundt Damaskus, Homs og Daraa flyttet til de nordlige provinsene i Idlib og Aleppo. 

• Les: Leger Uten Grenser hjelper med å vaksinere titusener av internt fordrevne syriske barn i Vest-Aleppo

Leger Uten Grenser jobbet med mødrehelse, ga generell helsehjelp og behandlet mennesker for ikke-smittsomme sykdommer. Dette gjorde vi ved våre mobile klinikker, og vi delte ut nødvendig utstyr og vi forbedret vann- og sanitetssystemer. 

Vi arrangerte også massevaksinasjonskampanjer i og rundt leirene, og vi støttet vaksinasjonsprogrammer i helsefasiliteter. 

Vi støttet primær- og sekundærhelsetjenesten på flere sykehus og klinikker rundt Idlib og Aleppo, deriblant poliklinikker og sengeposter, akuttmottak, intensivavdelinger, operasjonsstuer, blodbanker, fødeavdelinger og behandling for ikke-smittsomme sykdommer og thalassemia, alt i koordinering med lokale myndigheter. 

I Kobane/Ain Al Arab, i det nordøstlige Aleppo-provinsen, fortsatte vi samarbeidet med de lokale helsemyndighetene for å bygge opp igjen grunnleggende helsefasiliteter, ved å sørge for polikliniske konsultasjoner, vaksinasjoner, psykologisk støtte og mødrehelse. 

Artikkelen fortsetter under bildet

I Atmeh i Idlib fortsatte vi å drive en spesialisert avdeling for brannskadde, hvor det utføres kirurgi, hudtransplantasjon, bandasjering, fysioterapi og psykologisk støtte. 

I snitt ble det utført 150 behandlinger i måneden i 2018, og alvorlige eller komplekse tilfeller ble henvist til Tyrkia med ambulanse. Da Atmeh-leirene ble rammet av alvorlige flommer i desember, delte vi ut telt, tepper og annet nødvendig utstyr til de som var verst rammet. 

På grunn av endrede behov, ble noen prosjekter i nordvest overlevert til lokale myndigheter i 2018, mens andre ble støttet utenfra. 

I det nordlige Idlib kunne vi imidlertid etablere partnerskap med tre sykehus hvor de kunne utføre mer spesialiserte behandlinger. Samarbeidet innebar å utvikle medisinske strategier og protokoller med sykehusdirektørene, støtte alle tjenester, donere medisiner og andre medisinske forsyninger, og dekke driftskostnadene, inkludert lønn til de ansatte. 

I Idlib støttet Leger Uten Grenser også med livreddende medisiner og oppfølging for nesten 100 pasienter som hadde fått nyretransplantasjoner. 

• Les: Kritisk dårlige forhold for internt fordrevne i Idlib​

Damaskus og det sentrale Syria 

Da kampen om Øst-Ghouta tok seg opp, jobbet vi for å kunne hjelpe lokalsamfunn som hadde vært under beleiring i mer enn fem år. 

Leger Uten Grenser støttet sykehus og helsesentre utenfra, og i de to første ukene av offensiven, mellom 18. februar og 3. mars, rapporterte de om 4829 sårede og 1005 døde. Stadig flere ble drept og såret, men situasjonen ble for kaotisk til å samle pålitelige data etter dette tidspunktet. 

Les: Frontlinjene beveger seg i Øst-Ghouta – sykehusene evakuerer

I begynnelsen av kampene støttet vi 20 medisinske fasiliteter - noen nesten helt, andre sammen med andre frivillige organisasjoner. På slutten var alle unntatt én av disse fasilitetene blitt ødelagt eller forlatt, og aktivitetene våre i området tok slutt. 

Nord for byen Homs ga vi støtte utenfra til åtte sykehus og helsestasjoner i rurale områder fram til mai, da de krigførende partene kom til enighet og den syriske regjeringen tok administrativ og militær kontroll over området. Da ble det også slutt for de medisinske fasilitetene vi hadde støttet. 

Daraa og Quneitra-provinsene 

I juni, da det ble et maktskifte i provinsene Daraa og Quneitra, måtte vi avslutte støtten til åtte helsefasiliteter i regionen. Der hadde vi gitt medisinsk, teknisk og logistisk hjelp for å forbedre tilgangen til helsehjelp for fordrevne mennesker og lokale samfunn. 

Vi satte opp en hjelpetelefon for mentalhelse i slutten av 2017, og vi drev også en ekstern ”telemedisinsk” tjeneste de første seks månedene av 2018.