Foto: Carl Theunis/Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Seksualisert vold i DR Kongo: Overlevende forteller sine historier
Nyheter

Seksualisert vold i DR Kongo: Overlevende forteller sine historier

15.07.2021
        

– Det skjedde da jeg var på vei hjem. Jeg og familien min gikk langs veien da vi møtte på en gjeng med væpnede menn. De bortførte oss og truet med å drepe oss. De voldtok meg foran barna mine. De var seks stykker, og på grunn av barna kunne jeg ikke løpe vekk. Jeg ville ikke at mennene skulle skade dem, forteller Léonié* (40) fra Kasai i DR Kongo.  

Léonie er én av de 10.810 menneskene vi behandlet for seksualisert vold i DR Kongo i 2020. Leger Uten Grenser jobber bare i 6 av landets 26 provinser på dette området, og derfor er disse tallene bare toppen av isfjellet.  

– Jeg er ikke den samme personen lenger. Jeg har vondt i ryggen og nedre del av magen hver dag. Men det verste er blikkene man får og isoleringen man opplever. Da jeg kom hjem fortalte mannen min meg at han og jeg var ferdige. Han kunne ikke fordra det som hadde skjedd. Han avslo meg og kastet meg og barna ut. Jeg har bodd med slektninger i tre måneder nå. Barna ser ikke faren sin. Jeg forsøker å tjene litt penger ved å selge ting langs veien, forteller Léonié videre. 
 
Når jeg ser på barna mine føler jeg skam. Skam over at min eldste sønn på 12 år var vitne til at moren hans ble voldtatt av seks menn. Skam over å ha blitt kastet ut av mitt eget hus. Skam over å bli dømt og pekt ut av mannen min og familien hans. Barna mine har det ikke bra. Når jeg ser på dem, så senker jeg blikket. Det samme gjør de, avslutter hun. 

Det er kritisk mangel på tilbud til ofre når det kommer til tilgang til helsehjelp, og dekning av sosioøkonomiske, juridiske og beskyttelsesbehov. Seksualisert vold er en akutt helsekrise i landet, og det er uvisst hvor mange flere som lider og fortsetter å leve med konsekvensene av overgrep alene, og i stillhet. 

Her kan du lese historiene til fem andre personer som ble utsatt for seksuelle overgrep i DR Kongo, og som fikk hjelp av Leger Uten Grenser i 2020. (*Navnene i saken har blitt endret). 

– Det var dop i brusen. Jeg våknet etter at han hadde voldtatt meg

– Etter at faren min døde dro jeg for å bo med onkelen min. Da konen hans dro for å handle prøvde han å ha sex med meg. Han insisterte på at han ville at jeg skulle være hans, forteller Félicité* (19) fra Nord-Kivu i DR Kongo.  

En dag kom han inn på rommet mitt og ga meg en brus. Etter at jeg hadde drukket den følte jeg meg dårlig. Det var dop i brusen. Jeg våknet etter at han hadde voldtatt meg. Jeg var så redd og visste ikke hvordan jeg skulle fortelle om det. Jeg var redd for å fordømme han, folk hadde bare ledd av meg. Men en dag fikk jeg nok mot til å fortelle det til konen hans fordi det var for vanskelig å leve med hemmeligheten. Hun kastet meg ut av huset og sa at jeg prøvde å skape et problem for familien hennes, forteller Félicité videre.  

Jeg visste ikke hva jeg da skulle gjøre. Jeg var bare 17 år og måtte finne ut hvordan jeg kunne tjene penger. Jeg hadde ingen andre steder å dra. For å overleve begynte jeg å jobbe som sexarbeider, avslutter hun.  

– Jeg var på vei hjem fra en begravelse da jeg ble voldtatt av en mann jeg kjente 

– Siden landsbyen min ble angrepet for to år siden har jeg bodd i en leir for internt fordrevne. Jeg var på vei hjem fra en begravelse da jeg ble voldtatt av en mann jeg kjente. Han hadde tidligere fridd til meg, men jeg hadde nektet å gifte meg med han. Jeg er skilt fra før. Mannen min levde ikke opp til forpliktelsene sine. Han drakk og brukte opp alle pengene våre. Mannen som voldtok meg var ikke bevæpnet. Jeg var i sjokk. Jeg klarte å komme meg hjem og finne barna mine, forteller Louise* (28) fra Ituri i DR Kongo.  

Jeg dro deretter til sykehuset. Jeg tok en graviditetstest og bestemte meg for å ta nødprevensjon for å unngå å bli gravid etter voldtekten, avslutter hun.  

– De ladet våpnene sine og sa at de kom til å drepe oss om vi strittet imot  

– Jeg var på vei til åkeren. Rundt tre på ettermiddagen ble vi stoppet av noen menn på veien. De ba mennene om å bli sittende på bakken og sa til kvinnene at de skulle gå ned til bushen, forteller Marie* (20), fra Nord-Kivu i DR Kongo.  

Så voldtok de oss en etter en. En av oss skrek og ville gjøre motstand. Men da ladet de våpnene sine og sa at de kom til å drepe oss om vi fortsatte å stritte imot. Det var sånn de klarte å voldta oss alle sammen. Før de dro, tok de telefonene våre, avslutter hun.  

– Da jeg kom hjem og fortalte mannen min hva som hadde skjedd, kastet han meg ut av huset og tok fra meg mine tre barn

– Jeg var på vei til landsbyen for å besøke foreldrene mine. Jeg hadde med mat til dem fordi de er gamle og trenger at jeg hjelper dem. Jeg møtte på fem personer langs veien som bar våpen. De tok tak i meg og kastet meg i bakken. To av de voldtok meg, mens de tre andre ventet på at de skulle bli ferdig før de kunne dra videre. Deretter ble jeg etterlatt der. De tok alt jeg hadde, også det lille jeg hadde av penger, forteller Jeanne* (28) fra Kasai i DR Kongo.  

Jeg reiste hjem igjen, men jeg hadde vondt overalt. Da jeg kom hjem og fortalte mannen min hva som hadde skjedd, kastet han meg ut av huset og tok fra meg mine tre barn. Nå bor barna hos en tante, og jeg får ikke lov til å besøke dem. De er mellom to og seks år gamle, de er veldig små, avslutter hun.  

– «Om du måtte velge mellom liv eller død, hva velger du?» Jeg svarte livet, så de voldtok meg  

– Landsbyen jeg kommer fra, som ligger i nærheten av Lake Albert, ble angrepet. Derfor måtte jeg flykte hit. Da angrepet pågikk spurte en av mennene meg: «Om du måtte velge mellom liv eller død, hva velger du?» Jeg svarte liv, så de voldtok meg, mange ganger, forteller Bernadette *(28) fra Ituri i DR Kongo.  

Etter noen dager dro jeg til en lokal helsearbeider for å fortelle henne hva som hadde skjedd med meg. Hun henviste meg til Leger Uten Grenser. Der fikk jeg medisiner og psykisk helsehjelp. Livet er hardt. Jeg sliter både fysisk og psykisk med konsekvensene av voldtekten. Jeg vil at freden skal komme til Ituri slik at jeg kan reise tilbake til landsbyen og familien min, avslutter hun.  

Ny rapport: Seksualisert vold i DR Kongo er en akutt helsekrise som krever handling 

I en ny rapport advarer Leger Uten Grenser om at ofre for seksualisert vold ikke får nok støtte i DR Kongo. Dette er en akutt medisinsk krise som må responderes på umiddelbart, og krever finansering, innsats og handling. Det er kritisk mangel på tilbud til ofre når det kommer til tilgang til helsehjelp, og dekning av sosioøkonomiske, juridiske og beskyttelsesbehov. Leger Uten Grenser ber derfor om at kongolesiske myndigheter og andre relevante aktører komme på banen. 

Leger Uten Grenser gir behandling til ofre for seksualisert vold i 6 av 25 provinser i landet. I 2020 fikk nærmere 11.000 ofre helsehjelp etter å ha blitt utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep gjennom prosjektene våre.  

Les mer om rapporten her: Ny rapport: Seksualisert vold i DR Kongo er en akutt helsekrise som krever handling

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhetFordi alle liv er like mye verdt.

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Sykdommer
Foto: Carl Theunis/Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Seksualisert vold i DR Kongo: Overlevende forteller sine historier
Nyheter

Seksualisert vold i DR Kongo: Overlevende forteller sine historier

15.07.2021
        

– Det skjedde da jeg var på vei hjem. Jeg og familien min gikk langs veien da vi møtte på en gjeng med væpnede menn. De bortførte oss og truet med å drepe oss. De voldtok meg foran barna mine. De var seks stykker, og på grunn av barna kunne jeg ikke løpe vekk. Jeg ville ikke at mennene skulle skade dem, forteller Léonié* (40) fra Kasai i DR Kongo.  

Léonie er én av de 10.810 menneskene vi behandlet for seksualisert vold i DR Kongo i 2020. Leger Uten Grenser jobber bare i 6 av landets 26 provinser på dette området, og derfor er disse tallene bare toppen av isfjellet.  

– Jeg er ikke den samme personen lenger. Jeg har vondt i ryggen og nedre del av magen hver dag. Men det verste er blikkene man får og isoleringen man opplever. Da jeg kom hjem fortalte mannen min meg at han og jeg var ferdige. Han kunne ikke fordra det som hadde skjedd. Han avslo meg og kastet meg og barna ut. Jeg har bodd med slektninger i tre måneder nå. Barna ser ikke faren sin. Jeg forsøker å tjene litt penger ved å selge ting langs veien, forteller Léonié videre. 
 
Når jeg ser på barna mine føler jeg skam. Skam over at min eldste sønn på 12 år var vitne til at moren hans ble voldtatt av seks menn. Skam over å ha blitt kastet ut av mitt eget hus. Skam over å bli dømt og pekt ut av mannen min og familien hans. Barna mine har det ikke bra. Når jeg ser på dem, så senker jeg blikket. Det samme gjør de, avslutter hun. 

Det er kritisk mangel på tilbud til ofre når det kommer til tilgang til helsehjelp, og dekning av sosioøkonomiske, juridiske og beskyttelsesbehov. Seksualisert vold er en akutt helsekrise i landet, og det er uvisst hvor mange flere som lider og fortsetter å leve med konsekvensene av overgrep alene, og i stillhet. 

Her kan du lese historiene til fem andre personer som ble utsatt for seksuelle overgrep i DR Kongo, og som fikk hjelp av Leger Uten Grenser i 2020. (*Navnene i saken har blitt endret). 

– Det var dop i brusen. Jeg våknet etter at han hadde voldtatt meg

– Etter at faren min døde dro jeg for å bo med onkelen min. Da konen hans dro for å handle prøvde han å ha sex med meg. Han insisterte på at han ville at jeg skulle være hans, forteller Félicité* (19) fra Nord-Kivu i DR Kongo.  

En dag kom han inn på rommet mitt og ga meg en brus. Etter at jeg hadde drukket den følte jeg meg dårlig. Det var dop i brusen. Jeg våknet etter at han hadde voldtatt meg. Jeg var så redd og visste ikke hvordan jeg skulle fortelle om det. Jeg var redd for å fordømme han, folk hadde bare ledd av meg. Men en dag fikk jeg nok mot til å fortelle det til konen hans fordi det var for vanskelig å leve med hemmeligheten. Hun kastet meg ut av huset og sa at jeg prøvde å skape et problem for familien hennes, forteller Félicité videre.  

Jeg visste ikke hva jeg da skulle gjøre. Jeg var bare 17 år og måtte finne ut hvordan jeg kunne tjene penger. Jeg hadde ingen andre steder å dra. For å overleve begynte jeg å jobbe som sexarbeider, avslutter hun.  

– Jeg var på vei hjem fra en begravelse da jeg ble voldtatt av en mann jeg kjente 

– Siden landsbyen min ble angrepet for to år siden har jeg bodd i en leir for internt fordrevne. Jeg var på vei hjem fra en begravelse da jeg ble voldtatt av en mann jeg kjente. Han hadde tidligere fridd til meg, men jeg hadde nektet å gifte meg med han. Jeg er skilt fra før. Mannen min levde ikke opp til forpliktelsene sine. Han drakk og brukte opp alle pengene våre. Mannen som voldtok meg var ikke bevæpnet. Jeg var i sjokk. Jeg klarte å komme meg hjem og finne barna mine, forteller Louise* (28) fra Ituri i DR Kongo.  

Jeg dro deretter til sykehuset. Jeg tok en graviditetstest og bestemte meg for å ta nødprevensjon for å unngå å bli gravid etter voldtekten, avslutter hun.  

– De ladet våpnene sine og sa at de kom til å drepe oss om vi strittet imot  

– Jeg var på vei til åkeren. Rundt tre på ettermiddagen ble vi stoppet av noen menn på veien. De ba mennene om å bli sittende på bakken og sa til kvinnene at de skulle gå ned til bushen, forteller Marie* (20), fra Nord-Kivu i DR Kongo.  

Så voldtok de oss en etter en. En av oss skrek og ville gjøre motstand. Men da ladet de våpnene sine og sa at de kom til å drepe oss om vi fortsatte å stritte imot. Det var sånn de klarte å voldta oss alle sammen. Før de dro, tok de telefonene våre, avslutter hun.  

– Da jeg kom hjem og fortalte mannen min hva som hadde skjedd, kastet han meg ut av huset og tok fra meg mine tre barn

– Jeg var på vei til landsbyen for å besøke foreldrene mine. Jeg hadde med mat til dem fordi de er gamle og trenger at jeg hjelper dem. Jeg møtte på fem personer langs veien som bar våpen. De tok tak i meg og kastet meg i bakken. To av de voldtok meg, mens de tre andre ventet på at de skulle bli ferdig før de kunne dra videre. Deretter ble jeg etterlatt der. De tok alt jeg hadde, også det lille jeg hadde av penger, forteller Jeanne* (28) fra Kasai i DR Kongo.  

Jeg reiste hjem igjen, men jeg hadde vondt overalt. Da jeg kom hjem og fortalte mannen min hva som hadde skjedd, kastet han meg ut av huset og tok fra meg mine tre barn. Nå bor barna hos en tante, og jeg får ikke lov til å besøke dem. De er mellom to og seks år gamle, de er veldig små, avslutter hun.  

– «Om du måtte velge mellom liv eller død, hva velger du?» Jeg svarte livet, så de voldtok meg  

– Landsbyen jeg kommer fra, som ligger i nærheten av Lake Albert, ble angrepet. Derfor måtte jeg flykte hit. Da angrepet pågikk spurte en av mennene meg: «Om du måtte velge mellom liv eller død, hva velger du?» Jeg svarte liv, så de voldtok meg, mange ganger, forteller Bernadette *(28) fra Ituri i DR Kongo.  

Etter noen dager dro jeg til en lokal helsearbeider for å fortelle henne hva som hadde skjedd med meg. Hun henviste meg til Leger Uten Grenser. Der fikk jeg medisiner og psykisk helsehjelp. Livet er hardt. Jeg sliter både fysisk og psykisk med konsekvensene av voldtekten. Jeg vil at freden skal komme til Ituri slik at jeg kan reise tilbake til landsbyen og familien min, avslutter hun.  

Ny rapport: Seksualisert vold i DR Kongo er en akutt helsekrise som krever handling 

I en ny rapport advarer Leger Uten Grenser om at ofre for seksualisert vold ikke får nok støtte i DR Kongo. Dette er en akutt medisinsk krise som må responderes på umiddelbart, og krever finansering, innsats og handling. Det er kritisk mangel på tilbud til ofre når det kommer til tilgang til helsehjelp, og dekning av sosioøkonomiske, juridiske og beskyttelsesbehov. Leger Uten Grenser ber derfor om at kongolesiske myndigheter og andre relevante aktører komme på banen. 

Leger Uten Grenser gir behandling til ofre for seksualisert vold i 6 av 25 provinser i landet. I 2020 fikk nærmere 11.000 ofre helsehjelp etter å ha blitt utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep gjennom prosjektene våre.  

Les mer om rapporten her: Ny rapport: Seksualisert vold i DR Kongo er en akutt helsekrise som krever handling

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhetFordi alle liv er like mye verdt.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen