Foto: Igor Barbero/Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Tigray, Etiopia: Stort behov for nødhjelp i avsidesliggende områder
Nyheter

Tigray, Etiopia: Stort behov for nødhjelp i avsidesliggende områder

07.05.2021 | Oppdatert 10.05.2021
        

Det er seks millioner innbyggere i Tigray. Mange av disse menneskene lever i avsidesliggende områder, og har ikke hatt tilgang til helsehjelp eller andre grunnleggende tjenester de siste seks månedene. 

Da et lite mobilt team fra Leger Uten Grenser kom til Adiftaw for første gang i midten av mars, så de at helseposten i landsbyen hadde blitt vandalisert og var delvis ødelagt. Pasientjournaler, ødelagt utstyr og medisiner var strødd utover gulvet i alle rom. Sengene manglet madrasser, og ingen helsearbeidere var igjen.

Det teamene våre var vitne til i Adiftaw var dessverre ikke et unntak. Teamene våre hadde nylig også sett lignende situasjoner andre steder i regionen.   

Siden november i fjor har de 10.000 innbyggerne i landsbyen ikke hatt mulighet til å oppsøke lege eller bli henvist til sykehus for behandling. Teamet forsøkte å rydde opp i helseposten, og åpnet en midlertidig klinikk. Kort tid etter kom det mange mennesker til klinikken. 

De fleste var mødre med små barn, men også eldre menn med med malaria-lignende symptomer, og mange eldre kvinner med kroniske plager. Det medisinske teamet var nødt til å prioriterte barn, gravide kvinner og de med behov for akutt helsehjelp. 

Preget av vold og konflikt  

I tillegg til behovet for helsehjelp fortalte mange av de eldre i lokalsamfunnet at volden hadde rammet innbyggerne veldig hardt. Noen gårder var fortsatt okkupert av soldater og vindmøllene i landsbyen var ute av drift. Vannsystemet hadde også blitt ødelagt etter at det målrettet ble skutt mot én dag. Det førte til at mange i landsbyen måtte gå i timevis for å hente vann i elven, som mange refererte til som en kilde til at folk ble syke – av blant annet diaré.  

Da teamene våre besøkte landsbyen hadde mer enn 100 hus brent ned eller blitt ødelagt. Mange av innbyggerne hadde også mistet livet eller var savnet. Noen tror man fortsatt gjemmer seg i fjellene.  De siste ukene hadde noen av innbyggerne returnert tilbake til landsbyen. Flere kom tilbake til et hjem i ruiner, eller opplevde at andre internt fordrevne i regionen hadde flyttet inn etter selv å ha blitt tvunget på flukt.   

– Da vi kom til Tigray i slutten av 2020 så vi et helsevesen på randen til kollaps. Etter å ha koordinert støtte til sykehusene i de større byene som for eksempel Adigrat, Axum og Shire, var det viktig for oss å også nå ut til de mer avsidesliggende områdene. Her er folks behov store, forteller nødhjelpskoordinator Tommaso Santo i Leger Uten Grenser.  

I løpet av de siste månedene har nødhjelpsteamene våre gradvis trappet opp responsen til mer avsidesliggende områder i regionen. Nå driver vi rundt 50 mobile klinikker på ulike steder.  

– Hver gang vi får adgang til et nytt område sender vi inn mindre team som kan bistå med helt grunnleggende helsetjenester. Vi ser mennesker med svært dårlig tilgang til rent vann og mat, og som ikke får jobbet da de fleste markedene er stengt. Mange lever fortsatt i frykt og i en usikker situasjon, forteller Santo.  

–  Teamene våre ser et høyt antall gravide kvinner med svangerskapskomplikasjoner. Noen er også underernærte, som kan øke risikoen for sykdom og dødsfall under graviditet og fødsel. Underernæring blant barn varierer fra sted til sted, men moderat akutt underernæring har økt generelt i regionen de siste månedene. Tilgang på mat har falt drastisk, og mange familier spiser kun et måltid om dagen og ofte kun brød.  

I noen områder ser vi tilfeller av alvorlig akutt underernæring, blant annet i Shire og Sheraro. Dette kommer i en periode hvor regntidsesongen nærmer seg. Flere bønder mangler penger til det de trenger for å dyrke mat, i tillegg til at noen av åkrene er utilgjengelige på grunn av konflikten.  

Kvinner og barn står i kø for å få medisinske konsultasjoner ved den mobile klinikken vår i landsbyen Adiftaw. Foto: Igor Barbero/Leger Uten Grenser

 

Helsesentre og sykehus i ruiner 

Før konflikten hadde Tigray-regionen et av de beste helsevesenene i Etiopia. Helsesentrene i avsidesliggende områder dekket behovet for grunnleggende helsetjenester og var knyttet til de større sykehusene gjennom ambulanser.  

Et av disse helsesentrene var i byen Sebeya. Fra utsiden så bygningene veldig imponerende ut med solide betongstrukturer. Det var rundt 17.600 personer som var tilknyttet dette helsesenteret.  

–  Tilbudet her var veldig bra. Jeg fødte alle mine fire barn her. Hvis helsearbeiderne ikke hadde kapasitet ble du henvist videre til Adigrat. Jeg måtte selv aldri dra dit, men andre pasienter ble henvist dit med ambulanser, forteller 27 år gamle Fatimah* fra Sebeya.  

Nå er situasjonen en helt annen. I midten av november traff en rekke raketter fødeavdelingen og den administrative bygningen ved helsesenteret. Siden dette er det ikke lenger ambulanser i byen. Fatimah som nå venter sitt syvende barn, vil ikke kunne føde på helsesenteret slik hun har gjort tidligere. Nå venter hun på en medisinsk konsultasjon fra en av legene våre. Dette bare få meter unna fødeavdelingen som nå ligger i ruiner. Før kampene brøt ut i regionen fødte mellom 40 og 50 kvinner på fødeavdelingen hver måned  

–  Nå føder mange kvinner hjemme. Selv om fødselen går bra, risikerer de nyfødte å miste livet. Personer med kroniske lidelser som hiv, tuberkulose eller diabetes har fått avbrutt behandling, og barn dør av underernæring og lungebetennelse, forteller helsearbeider Solomon*.  

Frykt og usikkerhet 

For befolkningen i Sebeya er den gradvise gjenoppbyggingen av helsetilbudet gjennom de mobile klinikkene et steg i riktig retning, men det er fremdeles mye som gjenstår. De fleste har mistet levebrødet sitt og gått gjennom flere måneder med krevende leveforhold, og noen har blitt direkte rammet av vold.  

–  Før krisen brøt ut var jeg selger. Jeg hadde en butikk der jeg solgte kaffe, sukker og vaskemidler. Nå er butikken stengt. Den ble vandalisert etter at vi flyktet fra byen for å søke tilflukt i landsbyen til svigerforeldrene mine. Jeg var på flukt i fire måneder og fremdeles er jeg ikke permanent kommet tilbake til byen, fortalte Mariam* mens hun ventet på en konsultasjon ved den mobile klinikken vår.  

–  Jeg pleide å ha et godt liv. De eneste bekymringene jeg hadde handlet om å videreutvikle forretningen min. Vi trodde aldri at konflikten kom til å nå oss. Jeg trodde aldri at jeg skulle havne i en situasjon der jeg ikke har tilgang til mat og må gjemme meg, forteller hun.  

Teamene våre gjennomførte rundt 300 medisinske konsultasjoner på de mobile klinikkene i Sebeya og Adiftaw. I tillegg til seksuell og reproduktiv helse, var de største behovene vi så, spesielt blant barn: underernæring, lungebetennelse, diaré og hudsykdommer. Alle relatert til de dårlige leveforholdene og mangel på rent vann.  

En av våre helsearbeidere holder et barn mens moren blir veid ved den mobile klinikken vår i Adiftaw. Foto: Igor Barbero/Leger Uten Grenser

 

Utilstrekkelig humanitær hjelp utenfor de store byene  

– Vi må hele tiden ta en vurdering på hvilke områder vi skal prioritere, samtidig som vi forsøker å trappe opp arbeidet vårt. Det inkluderer familieplanlegging, svangerskapsomsorg, vaksinasjon og andre tjenester, som ikke har vært tilgjengelig de siste månedene, sier Santo.   

Det er også et stort behov for behandling til ofre som er utsatt for seksualisert vold, som har vært et gjennomgående problem under konflikten. De siste månedene har sykehusene vi støtter i byene hatt en økning i innlagte pasienter som trenger helsehjelp for å håndtere traumatiske opplevelser eller avslutte uønskede svangerskap.  

Det er mye som gjenstår for å sikre tilgang til helsehjelp og andre grunnleggende tjenester. Flere humanitære organisasjoner har sendt team til Tigray, særlig siden februar. Likevel er responsen på bakken fortsatt svært begrenset da det sjeldent strekker seg lengre enn til de store byene.  

– Avsidesliggende områder står ofte igjen uten noe form for hjelp og i løpet av de siste ukene har humanitære organisasjoners tilgang til ulike deler av regionen blitt innskrenket. Det er et tidskritisk behov for å øke humanitær hjelp og trappe opp responsen til å også gjelde de mer avsidesliggende landsbyene i regionen, forteller Santo.  

Vår sykepleier Naiara undersøker overarmsomkretsen til et barn ved den mobile klinikken vår i Adiftaw. Foto: Igor Barbero/Leger Uten Grenser

 

Hva gjør vi? 

Leger Uten Grenser driver medisinske prosjekter i byene Adigrat, Axum, Adwa, Abi Adi, Shire, Sheraro, Humera og Dansha. Siden begynnelsen av året har teamene våre gradvis trappet opp arbeidet i mer avsidesliggende landsbyer.  

I løpet av de siste månedene har teamene våre besøkt mer enn 100 forskjellige områder. Enten for å drive midlertidige mobile klinikker, eller for å støtte helsesentre som har blitt vandalisert. Vi gir også opplæring til helsearbeidere.  

Det er fortsatt områder i Tigray-regionen som hverken Leger Uten Grenser eller noen andre humanitære organisasjoner har tilgang til. Vi kan derfor bare anta at mange menneskene i disse områdene også nå står uten tilgang til helsehjelp.  

*Navnene i saken har blitt endret for å bevare anonymitet.  

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhetFordi alle liv er like mye verdt.

Les mer om: Etiopia

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Sykdommer
Foto: Igor Barbero/Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Tigray, Etiopia: Stort behov for nødhjelp i avsidesliggende områder
Nyheter

Tigray, Etiopia: Stort behov for nødhjelp i avsidesliggende områder

07.05.2021 | Oppdatert 10.05.2021
        

Det er seks millioner innbyggere i Tigray. Mange av disse menneskene lever i avsidesliggende områder, og har ikke hatt tilgang til helsehjelp eller andre grunnleggende tjenester de siste seks månedene. 

Da et lite mobilt team fra Leger Uten Grenser kom til Adiftaw for første gang i midten av mars, så de at helseposten i landsbyen hadde blitt vandalisert og var delvis ødelagt. Pasientjournaler, ødelagt utstyr og medisiner var strødd utover gulvet i alle rom. Sengene manglet madrasser, og ingen helsearbeidere var igjen.

Det teamene våre var vitne til i Adiftaw var dessverre ikke et unntak. Teamene våre hadde nylig også sett lignende situasjoner andre steder i regionen.   

Siden november i fjor har de 10.000 innbyggerne i landsbyen ikke hatt mulighet til å oppsøke lege eller bli henvist til sykehus for behandling. Teamet forsøkte å rydde opp i helseposten, og åpnet en midlertidig klinikk. Kort tid etter kom det mange mennesker til klinikken. 

De fleste var mødre med små barn, men også eldre menn med med malaria-lignende symptomer, og mange eldre kvinner med kroniske plager. Det medisinske teamet var nødt til å prioriterte barn, gravide kvinner og de med behov for akutt helsehjelp. 

Preget av vold og konflikt  

I tillegg til behovet for helsehjelp fortalte mange av de eldre i lokalsamfunnet at volden hadde rammet innbyggerne veldig hardt. Noen gårder var fortsatt okkupert av soldater og vindmøllene i landsbyen var ute av drift. Vannsystemet hadde også blitt ødelagt etter at det målrettet ble skutt mot én dag. Det førte til at mange i landsbyen måtte gå i timevis for å hente vann i elven, som mange refererte til som en kilde til at folk ble syke – av blant annet diaré.  

Da teamene våre besøkte landsbyen hadde mer enn 100 hus brent ned eller blitt ødelagt. Mange av innbyggerne hadde også mistet livet eller var savnet. Noen tror man fortsatt gjemmer seg i fjellene.  De siste ukene hadde noen av innbyggerne returnert tilbake til landsbyen. Flere kom tilbake til et hjem i ruiner, eller opplevde at andre internt fordrevne i regionen hadde flyttet inn etter selv å ha blitt tvunget på flukt.   

– Da vi kom til Tigray i slutten av 2020 så vi et helsevesen på randen til kollaps. Etter å ha koordinert støtte til sykehusene i de større byene som for eksempel Adigrat, Axum og Shire, var det viktig for oss å også nå ut til de mer avsidesliggende områdene. Her er folks behov store, forteller nødhjelpskoordinator Tommaso Santo i Leger Uten Grenser.  

I løpet av de siste månedene har nødhjelpsteamene våre gradvis trappet opp responsen til mer avsidesliggende områder i regionen. Nå driver vi rundt 50 mobile klinikker på ulike steder.  

– Hver gang vi får adgang til et nytt område sender vi inn mindre team som kan bistå med helt grunnleggende helsetjenester. Vi ser mennesker med svært dårlig tilgang til rent vann og mat, og som ikke får jobbet da de fleste markedene er stengt. Mange lever fortsatt i frykt og i en usikker situasjon, forteller Santo.  

–  Teamene våre ser et høyt antall gravide kvinner med svangerskapskomplikasjoner. Noen er også underernærte, som kan øke risikoen for sykdom og dødsfall under graviditet og fødsel. Underernæring blant barn varierer fra sted til sted, men moderat akutt underernæring har økt generelt i regionen de siste månedene. Tilgang på mat har falt drastisk, og mange familier spiser kun et måltid om dagen og ofte kun brød.  

I noen områder ser vi tilfeller av alvorlig akutt underernæring, blant annet i Shire og Sheraro. Dette kommer i en periode hvor regntidsesongen nærmer seg. Flere bønder mangler penger til det de trenger for å dyrke mat, i tillegg til at noen av åkrene er utilgjengelige på grunn av konflikten.  

Kvinner og barn står i kø for å få medisinske konsultasjoner ved den mobile klinikken vår i landsbyen Adiftaw. Foto: Igor Barbero/Leger Uten Grenser

 

Helsesentre og sykehus i ruiner 

Før konflikten hadde Tigray-regionen et av de beste helsevesenene i Etiopia. Helsesentrene i avsidesliggende områder dekket behovet for grunnleggende helsetjenester og var knyttet til de større sykehusene gjennom ambulanser.  

Et av disse helsesentrene var i byen Sebeya. Fra utsiden så bygningene veldig imponerende ut med solide betongstrukturer. Det var rundt 17.600 personer som var tilknyttet dette helsesenteret.  

–  Tilbudet her var veldig bra. Jeg fødte alle mine fire barn her. Hvis helsearbeiderne ikke hadde kapasitet ble du henvist videre til Adigrat. Jeg måtte selv aldri dra dit, men andre pasienter ble henvist dit med ambulanser, forteller 27 år gamle Fatimah* fra Sebeya.  

Nå er situasjonen en helt annen. I midten av november traff en rekke raketter fødeavdelingen og den administrative bygningen ved helsesenteret. Siden dette er det ikke lenger ambulanser i byen. Fatimah som nå venter sitt syvende barn, vil ikke kunne føde på helsesenteret slik hun har gjort tidligere. Nå venter hun på en medisinsk konsultasjon fra en av legene våre. Dette bare få meter unna fødeavdelingen som nå ligger i ruiner. Før kampene brøt ut i regionen fødte mellom 40 og 50 kvinner på fødeavdelingen hver måned  

–  Nå føder mange kvinner hjemme. Selv om fødselen går bra, risikerer de nyfødte å miste livet. Personer med kroniske lidelser som hiv, tuberkulose eller diabetes har fått avbrutt behandling, og barn dør av underernæring og lungebetennelse, forteller helsearbeider Solomon*.  

Frykt og usikkerhet 

For befolkningen i Sebeya er den gradvise gjenoppbyggingen av helsetilbudet gjennom de mobile klinikkene et steg i riktig retning, men det er fremdeles mye som gjenstår. De fleste har mistet levebrødet sitt og gått gjennom flere måneder med krevende leveforhold, og noen har blitt direkte rammet av vold.  

–  Før krisen brøt ut var jeg selger. Jeg hadde en butikk der jeg solgte kaffe, sukker og vaskemidler. Nå er butikken stengt. Den ble vandalisert etter at vi flyktet fra byen for å søke tilflukt i landsbyen til svigerforeldrene mine. Jeg var på flukt i fire måneder og fremdeles er jeg ikke permanent kommet tilbake til byen, fortalte Mariam* mens hun ventet på en konsultasjon ved den mobile klinikken vår.  

–  Jeg pleide å ha et godt liv. De eneste bekymringene jeg hadde handlet om å videreutvikle forretningen min. Vi trodde aldri at konflikten kom til å nå oss. Jeg trodde aldri at jeg skulle havne i en situasjon der jeg ikke har tilgang til mat og må gjemme meg, forteller hun.  

Teamene våre gjennomførte rundt 300 medisinske konsultasjoner på de mobile klinikkene i Sebeya og Adiftaw. I tillegg til seksuell og reproduktiv helse, var de største behovene vi så, spesielt blant barn: underernæring, lungebetennelse, diaré og hudsykdommer. Alle relatert til de dårlige leveforholdene og mangel på rent vann.  

En av våre helsearbeidere holder et barn mens moren blir veid ved den mobile klinikken vår i Adiftaw. Foto: Igor Barbero/Leger Uten Grenser

 

Utilstrekkelig humanitær hjelp utenfor de store byene  

– Vi må hele tiden ta en vurdering på hvilke områder vi skal prioritere, samtidig som vi forsøker å trappe opp arbeidet vårt. Det inkluderer familieplanlegging, svangerskapsomsorg, vaksinasjon og andre tjenester, som ikke har vært tilgjengelig de siste månedene, sier Santo.   

Det er også et stort behov for behandling til ofre som er utsatt for seksualisert vold, som har vært et gjennomgående problem under konflikten. De siste månedene har sykehusene vi støtter i byene hatt en økning i innlagte pasienter som trenger helsehjelp for å håndtere traumatiske opplevelser eller avslutte uønskede svangerskap.  

Det er mye som gjenstår for å sikre tilgang til helsehjelp og andre grunnleggende tjenester. Flere humanitære organisasjoner har sendt team til Tigray, særlig siden februar. Likevel er responsen på bakken fortsatt svært begrenset da det sjeldent strekker seg lengre enn til de store byene.  

– Avsidesliggende områder står ofte igjen uten noe form for hjelp og i løpet av de siste ukene har humanitære organisasjoners tilgang til ulike deler av regionen blitt innskrenket. Det er et tidskritisk behov for å øke humanitær hjelp og trappe opp responsen til å også gjelde de mer avsidesliggende landsbyene i regionen, forteller Santo.  

Vår sykepleier Naiara undersøker overarmsomkretsen til et barn ved den mobile klinikken vår i Adiftaw. Foto: Igor Barbero/Leger Uten Grenser

 

Hva gjør vi? 

Leger Uten Grenser driver medisinske prosjekter i byene Adigrat, Axum, Adwa, Abi Adi, Shire, Sheraro, Humera og Dansha. Siden begynnelsen av året har teamene våre gradvis trappet opp arbeidet i mer avsidesliggende landsbyer.  

I løpet av de siste månedene har teamene våre besøkt mer enn 100 forskjellige områder. Enten for å drive midlertidige mobile klinikker, eller for å støtte helsesentre som har blitt vandalisert. Vi gir også opplæring til helsearbeidere.  

Det er fortsatt områder i Tigray-regionen som hverken Leger Uten Grenser eller noen andre humanitære organisasjoner har tilgang til. Vi kan derfor bare anta at mange menneskene i disse områdene også nå står uten tilgang til helsehjelp.  

*Navnene i saken har blitt endret for å bevare anonymitet.  

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhetFordi alle liv er like mye verdt.

Les mer om: Etiopia

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen