Lassafeber

Foto: Lam Yik Fei

Lassafeber


Vi jobber med den glemte sykdommen lassafeber i Nigeria og i Sierra Leone.

Hjem > Sykdommer > Lassafeber
28.10.2019 | Oppdatert 08.07.2020
        

I 2019 var det 50 år siden viruset som forårsaker lassafeber først ble oppdaget, i byen Lassa I Nigeria. Lassafeber er en såkalt viral hemorragisk feber, også kalt blødningsfeber. Det innebærer at pasienten kan få blødninger i huden og andre organer. Den er imidlertid mindre smittsom og mindre dødelig enn sykdommer som ebola, som også er en type blødningsfeber.   

80 prosent av de smittede har ingen symptomer og én av fem smittede utvikler alvorlig sykdom. Det er avgjørende at diagnostisering skjer raskt: Av alle smittede dør kun én prosent, mens dødeligheten blant de som utvikler alvorlig sykdom er 15 prosent.

Leger Uten Grenser har jobbet med lassafeber i mange år. Nå har vi en egen lassafeber-respons på plass i Nigeria etter at det oppsto et stort utbrudd i 2018. Vi rykket også ut til Sierra Leone da flere pasienter fikk påvist lassafeber i 2019, og har et eget beredskapsteam klart.

Glemt krise 2020: Lassavirus - den glemte blødningsfeberen

Lassafeber er veldig smittsomt og derfor må helsearbeidere ha svært omfattende beskyttelsesutstyr når de behandler pasienter. Her ser du en jente med symptomer på lassafeber
som ble testet når vi rykket ut under et utbrudd i Sierra Leone i 2014. Foto: Lam Yik Fei

 

Smitter via rotter

Viruset sprer seg til mennesker gjennom kontakt med avføring og urin fra infiserte rotter. Smitten kan videre spre seg fra person til person gjennom kontakt med blod og andre kroppsvæsker. Mange blir smittet i forbindelse med opphold på helseinstitusjon.

Lassafeber er endemisk, altså alltid til stede, i de vestafrikanske landene Nigeria, Sierra Leone, Guinea, Liberia og Benin. I perioden desember til mars blusser den ofte opp som utbrudd, og har potensiale til å sette i gang store epidemier. I Nigeria oppstår det utbrudd nærmest årlig.

Hvorfor er det så vanskelig å diagnostisere og behandle lassafeber?

En av de viktigste årsakene til at det er vanskelig å gi riktig behandling for lassafeber, er at symptomene er vanskelige å skille fra sykdommer som ebola, malaria, shigellose, tyfusfeber og gulfeber.

Den smittede kan i begynnelsen av sykdomsforløpet kjenne på symptomer som feber, generell slapphet og ubehag, og etter noen dager kan symptomer som hodepine, sår hals, muskelsmerter, brystsmerter, kvalme, oppkast, diaré, hoste og magesmerter følge.

I alvorlige tilfeller kan hevelse i ansiktet, væske i lungehulen, blødning fra munnen, nesen, skjeden eller mage-tarmkanalen og lavt blodtrykk forekomme. En fjerdedel blir døve eller får svakere hørsel.

Det er dessuten bare noen få laboratorier i verden som kan diagnostisere viruset, noe som ofte fører til forsinkelser med å sette i gang behandlingen. Det kan ha fatale konsekvenser ettersom tilstanden forverres betraktelig dersom behandlingen ikke begynner innen seks dager fra første dag med symptomer.

Her blir huset til en som fikk påvist lassafeber desinfisert for å hindre videre smitte. Dette arbeidet blir utført av vann- og sanitærteamet vårt og er en viktig del av lassafeber-responsen vår. 
Dette bildet er tatt iNigeria, et av landene hvor viruset er endemisk. Foto: Albert Masias/Leger Uten Grenser  

 

Mangel på vaksine og medisiner

Det finnes foreløpig ingen godkjent vaksine mot lassafeber, men ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er flere potensielle vaksiner under utvikling. Den er dessuten en av tre sykdommer som organisasjonen Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) har sagt at de vil arbeide for å utvikle vaksiner mot.

Det eksisterer heller ingen sikker og påvist effektiv behandling av sykdommen, selv om legemiddelet Ribavirin brukes terapeutisk. Leger Uten Grenser har også lenge kritisert den høye prisen på medisinen, som ofte ikke er tilgjengelig i områdene der lassafeber er utbredt.

Forebygging av lassafeber handler hovedsakelig om kunnskapsformidling og opplæring i smittevern i lokalsamfunnet.  Behandling av lassa-feber krever også riktig bruk av smittevernutstyr og andre forebyggende tiltak for å beskytte helsepersonell og pårørende.

Helseinformasjonsarbeid er viktig i kampen mot viruset. Her forteller Charles Onanikem hva lassafeber er, hvordan det smitter og hvordan lokalsamfunnet kan unngå å bli syke.
Ikke minst forteller han om hvor de kan få helsehjelp hvis de har symptomer på sykdommen. Foto: Albert Masias/ Leger Uten Grenser

 

Historisk stort utbrudd i Nigeria i 2018

I mars 2018 begynte Leger Uten Grenser å bistå i responsen på et av Nigerias største utbrudd av lassafeber noensinne.

I løpet av året innrapporterte 23 av Nigerias stater 3498 mulige smittetilfeller. Blant de 633 bekreftede smittede, var 45 helsepersonell.

Leger Uten Grenser fortsetter å støtte et av sykehusene og helsemyndighetene I delstaten Ebonyi, som ble hardest rammet av utbruddet. En av våre hovedoppgaver er å gi sykehuspersonell opplæring I smittevern ved å raskt identifisere, og trygt isolere, mistenkte tilfeller.

 ANDRE SYKDOMMER VI JOBBER MED 
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen