Folkeretten i krig og konflikt
Reglene i folkeretten bestemmer hva stater og land kan gjøre mot hverandre og ikke. Som at det er forbudt for et land å invadere et annet.
Ifølge folkeretten er alle verdens stater likestilt, uansett størrelse og økonomisk status.
Folkeretten blir også kalt internasjonal rett; på engelsk international law. Menneskerettighetene er også en del av folkeretten.
Humanitærretten og angrep på helsehjelp
Reglene for krigføring, kalt krigens folkerett eller internasjonal humanitærrett, er en del av folkeretten. Målet med humanitærretten er å minimere menneskelige lidelser i krig og konflikt, og alle parter i en væpnet konflikt er pliktet til å følge den.
Reglene for krigføring er i hovedsak delt inn i to grupper:
1. Haag-konvensjonene er militære regler som er til for de stridende partene. 2. Genèvekonvensjonene er humanitære regler som skal beskytte dem som ikke deltar i krigføringen, som sivile, krigsfanger og sårede soldater.
Helsearbeidere, sykehus og ambulanser har en særskilt beskyttelse under humanitærretten.
Til tross for at sivile aldri skal være mål i krig, er våre ansatte daglig vitne til og iblant selv ofre for krigføring helt uten respekt for sivile liv.
FN-resolusjon 2286
I oktober 2015 ble traumesykehuset vårt i Kunduz i Afghanistan bombet i et amerikansk luftangrep, og 42 personer mistet livet. Dette, samt gjentatte angrep på helsehjelp i Syria og Jemen, førte til at FN-resolusjonen 2286 ble enstemmig vedtatt i FNs sikkerhetsråd i mai 2016. Resolusjonen skulle forhindre militære grupperinger og stater fra å angripe helsehjelp i krig og konflikt.
Leger Uten Grenser jobbet hardt for at statene skulle sikre beskyttelsen av helsehjelp på begge sider av frontlinjen. Resolusjonen var en politisk bekreftelse av legitimiteten til humanitær medisinsk nødhjelp, og kom på et tidspunkt da helsehjelp var under angrep fra flere stater – inkludert medlemsstater i FNs sikkerhetsråd eller koalisjoner de støttet.
Beskyttelsen av helsehjelp inkluderer helsearbeidere, medisinske aktiviteter, sykehus og private humanitære organisasjoner. Over ni år etter at resolusjon 2286 ble vedtatt, fortsetter likevel angrepene.
Leger Uten Grenser
FNs sikkerhetsråd
FNs sikkerhetsråd er det eneste organet som kan gjøre unntak fra det såkalte suverenitetsprinsippet, som innebærer at alle stater skal bestemme over seg selv.
I motsetning til FNs generalforsamling, kan sikkerhetsrådet fatte bindende vedtak. Sikkerhetsrådet behandler bare saker som gjelder internasjonal fred og sikkerhet, og medlemslandene plikter å lytte.
Dessverre skjer det ofte unntak, og blant andre har Israel, Russland og Nord-Korea gjentatte ganger blitt fordømt av Sikkerhetsrådet.
Hvem kan dømmes i folkeretten?
Eksempler på domstoler som dømmer stater er Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) og EU-domstolen. Enkeltindivider kan også bli stilt for en folkerettslig domstol somDen internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC). Den behandler saker der nasjonale systemer ikke vil eller er kan straffeforfølge personer som anklages for å ha begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.
Internasjonale organisasjoner som er opprettet av stater – som FN, EU eller NATO– kan også dømmes etter folkerettslige regler.
Leger Uten Grenser
Brudd på humanitærretten må få konsekvenser!
Alle parter i væpnede konflikter, både statlige og ikke-statlige aktører, har ansvaret for å respektere og iverksette internasjonal humanitærrett.
Enhver stat kan og bør straffeforfølge personer på sitt territorium som kan ha begått krigsforbrytelser, uansett hvem som står bak.
Leger Uten Grenser krever at verdens ledere og Norges regjering fordømmer alle alvorlige angrep på helsehjelp, beskytter folkeretten og jobber for at angrep etterforskes i uavhengige granskninger – med konsekvenser for de ansvarlige. De må legge politisk, diplomatisk og økonomisk press på stridende parter for å skåne sivile og beskytte helsehjelp.
Leger Uten Grenser
